Grønn tankekraft!

Debatten om ungdomskriminalitet har tatt helt av i det siste. Jeg merker at mye av det som sies gjør meg litt urolig. Ikke fordi jeg ikke tar problemene på alvor – det gjør jeg virkelig – men fordi vi så ofte hopper rett til straff før vi spør oss selv hva som faktisk hjelper.

For min del er det ganske enkelt: Jeg nekter å tro at mer fengsel for barn skal være svaret. Jeg har selv møtt ungdom som har vært på vei utfor kanten. Felles for dem er at de sjelden havnet der alene. Det var alltid en historie bak – familieproblemer, skole som ikke fungerte, feil folk rundt seg. Da er det rart å tenke at en låst dør skal gjøre dem bedre.

Når jeg ser hva MDG foreslår på feltet, blir jeg minnet på at det finnes bedre løsninger enn fengsel. Ikke “snillisme”, men tiltak som handler om å sette inn hjelp før ting går helt galt. De vil blant annet satse på det som kalles U16, der politi, barnevern, skole og frivilligheten faktisk jobber sammen og følger opp ungdom på en skikkelig måte. Det høres kanskje selvfølgelig ut, men det er det ikke. Mange unge møter fem ulike instanser før de møter én voksen som faktisk følger dem. [mdg.no]

Og det å ha én kontaktperson som følger dem over tid – det høres kanskje lite ut, men jeg tror det kan bety enormt mye. De ungdommene jeg har møtt, trengte ikke et større system rundt seg, de trengte først og fremst en voksen som ikke forsvant.

Det som også traff meg i MDGs forslag, er fokuset på arbeid og aktivitet. Sommerjobber, småjobber og arbeidsrettede straffereaksjoner. For mange er det å komme seg i gang med noe – hva som helst – nøkkelen til å bryte med dårlige miljøer. I tillegg foreslår de flere ettervernsprogrammer, og til og med at ungdom kan få flytte bort fra miljøer som drar dem i feil retning. Jeg kjenner flere som kunne hatt nytte av akkurat det. [mdg.no]

Når noen sier “fengsel får dem på rett spor”, tenker jeg på alle historiene som viser det motsatte. Barn som låses inne, kommer ut igjen med færre muligheter enn før. Det er vanskelig nok å være tenåring som det er – hvordan skal man håndtere at man har en dom med seg i bagasjen før man en gang er ferdig med ungdomsskolen?

Jeg sier ikke at ungdom ikke skal få konsekvenser. Men det finnes så mange typer konsekvenser som faktisk fører til endring. Tett oppfølging. Arbeid. Trygge voksne. Muligheten til å bryte opp og starte på nytt. Ting som gjør livet bedre, ikke vanskeligere.

Jeg skulle ønske vi snakket mer om det. Ikke fordi jeg heier på ett parti, men fordi jeg heier på løsninger som virker. Og jeg tror helt oppriktig at vi kommer til å angre dypt hvis vi begynner å putte stadig yngre barn i fengsel for å vise “handlekraft”.

Det vi trenger nå, er ikke hardere ord – men klokere valg.