Skal vi akseptere at fellesskapet uthules av dem som har mest å bidra med?
Sigve Brouwer MDG politiker
I 1821 vedtok Stortinget adelsloven. Den fjernet privilegier basert på fødsel og slekt, og la grunnlaget for et egalitært Norge. Men to hundre år senere ser vi konturene av en ny adel – ikke med titler, men med private jetfly og skreddersydde skatteavtaler.
Over 500 nordmenn med formuer over 25 millioner kroner bor nå i Sveits, ifølge en opptelling fra DNB. De fleste har valgt kantoner som Zug og Luzern, der formuesskatten ligger på 0,27–0,29 prosent, mot opptil 1 prosent i Genève og langt høyere satser i Norge.
Utflyttingen handler ikke om småpenger. Bare i 2022 tok utflyttere ifølge tall fra Finansdepartementet med seg minst 36 milliarder kroner i skattbar formue.
Men det største tapet ligger i latente gevinster – verdier som kunne blitt beskattet ved realisasjon. Disse utgjør hittil ifølge Finansavisen 184 milliarder kroner, med et potensielt skattetap på 69 milliarder dersom verdiene aldri beskattes i Norge.
Sveits tilbyr en ordning kalt «lump sum-skatt», der skatten beregnes til et fast beløp på forhånd ut fra levekostnader, ikke ut fra inntekt eller formue.
«Adelen i Norge hadde privilegier basert på fødsel. Den nye eliten har privilegier basert på kapital og global mobilitet.»
Kombinert med en gunstig skatteavtale med Norge, gjør dette at utflyttere slipper norsk formuesskatt umiddelbart – i motsetning til Sverige, der man fortsatt må betale i tre år etter utflytting.
For mange er dette en ren kalkyle. Som en skatteflyktning sa til NRK: «Det var bare én grunn til at jeg flyttet til Sveits. Det var formuesskatten».
Skatteeksperter peker på at formuesskatten tvinger eiere til å ta penger ut av selskapene sine for å betale privat skatt – noe mange ikke ønsker. «For mange er begeret fullt etter år med gradvis økning av skattetrykket», sa BI-professor Eivind Furuseth til TV 2 i 2023.
Andre mener regjeringen undervurderte konsekvensene. «Regjeringen burde ha sett at dette var to knepp for mye», skriver skatteadvokat Geir Peter Hole i Finansavisen.
«Den gamle adelen var bundet til Norge. Den nye kan flytte med et tastetrykk.»
Adelen i Norge hadde privilegier basert på fødsel. Den nye eliten har privilegier basert på kapital og global mobilitet. Begge grupper har én ting til felles: De står utenfor fellesskapets byrder.
I middelalderen var det bøndene som betalte, mens adelen slapp. I dag er det vanlige skattebetalere som dekker regningen når de rikeste melder seg ut.
Forskjellen? Den gamle adelen var bundet til Norge. Den nye kan flytte med et tastetrykk.
Hva står på spill? Dette handler ikke bare om skatt. Det handler om samfunnskontrakten. Norge har bygget sin modell på tillit og likhet. Hvis de med størst ressurser melder seg ut, svekkes solidariteten som har vært grunnmuren i vår velferdsstat.
Vi må våge å stille spørsmålet: Skal vi akseptere at fellesskapet uthules av dem som har mest å bidra med?
Eller skal vi ta grep? Gjennom exit-skatt, internasjonale avtaler eller justering av formuesskatten – før den nye adelen blir en permanent realitet.
Vi avskaffet adelen i 1821. Skal vi virkelig la den gjenoppstå – denne gangen med sveitsisk adresse?
Konklusjon
- Sterk samsvar mellom MDGs forslag og artikkelens kjernekrav:
- Økt formuesskatt og bunnfradrag.
- Innstrammende exit-regler.
- Bekjempelse av skatteparadiser, særlig lump sum-ordninger.
- Noen nyanser og prioriteringsforskjeller:
- Artikkelen har et medborgerskapsperspektiv («solidaritet og fellesskap») – MDG har grønn-skattbalansen med klima.
- Artikkelen etterlyser ekspandert exit-skatt, mens MDG presiserer hjemfallsregel og satser mer på internasjonale avtaler og nasjonale skatter.
- MDGs tilnærming er mer helhetlig og bred, mens min artikkel setter spotlight på fellesskapets tillit og behov for strakstiltak.
👉 Oppsummering: Det er ingen konflikt, bare forskjeller i vinkling og retorikk. Sammenfaller på de mest sentrale områdene—formuesskatt, exit-sikring, tiltak mot skatteparadiser—MDG følger akkurat mine anbefalinger.
Legg igjen en kommentar